Valkyrie Fights 2

“Mange ganger har jeg lurt på hvorfor jeg gjør dette her” sa Anniken til meg etter kampen, og jeg tror hun fant svar på spørsmålet samme kveld. Å stå med handen oppreist i ringen er én ting. Men bak de 15 minutter i rampelyset ligger det så mye annet. Hundrevis av runder på padsa, flere tusen repetisjoner av samme teknikker, mentale utfordringer som får en til å knekke sammen. Dertil også et sterkt fellesskap (eller som Anniken beskrevet det, en familie man fått velge selv), et lagarbeid sammen med mennesker man ellers aldri hadde krysset veier med. Og alt det, grunnet lidenskapen vi deler for Muay Thai.

I Muay Thai bruker vi Prajioud, et armbånd som festes rundt overarmene. Tradisjonen stammer fra mødre som tok et stykke tøy fra klærne sine for å festes på sine sønner som skulle ut til krig. For å minne de om hjemmet sitt, om de som venter på dem. Prajiouden våres (som er lagd av et stykke tøy fra en gammel t-skjorte til meg) har blitt brukt av alle fighterne i kampene sine. Tradisjoner er bare symboliskt, men det minner oss veldig på at en aldrig er alene - vi går til kamp sammen.

Å gi alt en har i ringen, uansett om det ender i tap eller seier, er resultatet av alt dette. Nøyaktig denne helga som var kom vi hjem i seiertog.

Anniken som gjorde sin tredje kamp fant ikke helt balanse eller rytme i første runde, men våknet til i andre for å så med mer volum og konstant press vinne på TKO i tredje runde!

May Linn som gjorde sin tiende kamp var sulten og ville ha grunnlag til å feire nummer 10. Volum med slag og sparker, presse forover, clinche, kneer og albuer. Det var oppskriften bak May Linn sin sterke seierprestasjon.

At jeg er sinnsykt stolt og gla over Anniken og May Linn håper jeg de føler skikkelig på. Men vil også rette en enorm takk til Rahim og Samir for assistanse i hjørnet. Og alle dere som møtte opp for å heie frem krigerne våres til seier.

Lørdagen var en opplevelse som ikke kan kjøpes. Tusen hjertelig takk!

Skrevet av: Isaak Kroblad